Korrekt eksponering av digitale bilder

Jeg har lest mye om dette området, og lært mye galt opp igjennom, men jeg skal her fortelle deg hvordan du skal eksponere for å mest ut av ditt digitale fotoapparat.

 

Før jeg sier så mye mer om dette, så gjelder dette mer for de som fotograferer i RAW format, enn de som fotograferer i JPEG.

 

Bomben jeg nå slipper, er at du skal heller overeksponere enn under eksponere bildene dine. Hæ? Hva? sier du kanskje. "Jeg har lest at du kan hente opp til fire blendere under eksponeringer, mens du bare kan hente opp til maks to blendere overeksponert!" Ja det er riktig. Det er lettere å få et bilde som er 3 blendere under eksponert til å se moderat ok ut, enn et bilde som er 3 blendere over eksponert. Grunnen til dette er hvordan bildebrikken er konstruert. Hvis du tilfører nok lys til et enkelt punkt i brikken, så blir den helt hvit. Det er da ingen informasjon lagret her lenger, og vi kaller dette "blown out" på godt norsk. Hvis du har slike punkter i bildet ditt, så vil enkelte kameraer blinke i forhåndsvisningen, og advare deg om at dette feltet er helt hvitt.

 

Hvis du har felter i bildet ditt som er helt hvite, så vil du aldri kunne hente ut informasjon herfra. På den andre siden, det skal være temmelig mørkt for at det ikke skal bli lagret noe informasjon i de mørke delene av bildet.

 

Øyet vårt oppfatter overgangene mellom lys og mørke lineært, det vil si, vi ser en jevn overgang fra helt hvit over til helt sort. Bildebrikken lagrer denne informajonen på en annen måte, nemlig logaritmisk. Et vanlig digitalt fotoapparat klarer å vise en variasjon fra lys til mørke på 6 f-stopp, og apparatet har vanligvis idag 12 bit. Dette betyr at det har mulighet til å lagre 2¹² = 4096 forskjellige overganger fra mørkt til lyst. En bildebrikke er bare en sensor som kan registrere lys, foran sensoren er 3 filter, et rødt, et grønt og et blått. Hvert av disse filterene kan da lagre en nyanse på 4096 variasjoner fra helt lyst til helt mørkt. Når vi da kombinerer dette med de filterene så får vi et fargebilde.

 

Hvis vi da deler opp f-stoppene som grupper, vil øyet oppfatte like mange lys variasjoner i hver gruppe, men slik er det ikke med bildebrikken, den vil halvere antall lys overganger i hver gruppe. Det vil si i den øverste gruppen med mest lys, lagrer vi 2048 variasjoner, i neste gruppe lagrer vi 1024 osv.. ned til siste gruppe som kun lagrer 64 variasjoner. Dette fører til at vi får mye digital støy i den nederste gruppen.

 

Men hva har dette med bildet mitt? Jo, hvis du tar et bilde og for å være på den sikre siden, under eksponerer litt, la oss si en blender, det vil si, istedenfor å ta et bilde på f 5,6, i 1/125 sekund, så tar du bildet i f 8 og 1/125 sekund. Det du da har oppnådd, er å miste all informasjonen i den øverste gruppen vi snakket om istad. Så HALVPARTEN av all informasjonen er borte. Det er vel ikke så bra?

 

Så når du tar bildet, sørg for at det ikke er for mørkt, men heller ikke for lyst, fordi da mister vi informasjonen i høylyset, og det vil vi hvertfall ikke.

 

Mange moderne digitale fotoapparat har en funksjon som viser at høylyset er utbrent, den vil da blinke i de helt hvite feltene på bildet, hvis du fotograferer i RAW, noe du virkelig burde, så er ikke det at den blinker nødvendigvis at det hvite er utbrent, fordi når kameraet viser bildet bak på fotoapparatet, så konverterer den til JPEG før den viser bildet, det betyr at den har komprimert bort noe av informasjonen i høylyset, og dermed ser det ut til at høylyset er utbrent. Men, og atter Men, det er mulig det et utbrent, så for å sjekke dette, så kan du ta et bildet til, men en blender mørkere, og se om det fremdeles blinker, hvis ikke, så vil du kunne hente ut informasjon i høylyset fra RAW bildet, og du vil da også få mest mulig ut av bildebrikken.

 

 

Ta bilder i RAW.

Sett på indikator for utbrent høylys på kameraet.

Ta heller bildet litt for lyst enn litt for mørkt.

Juster dette i Lightroom eller annet bildebehandlingprogram etterpå.